Leire

Av Veronica, Gyri & Anniken

Denne uken har vi jobbet med leire som materiale. Leire er et lett materiale å jobbe med, det er lett å forme og derfor kan dette være et fint materiale for barna å uttrykke seg gjennom. Når man jobber med leire får man brukt sansene flittig, man kan kjenne etter de små sandkornene i leiren, hva skjer med leiren når den ligger en stund? Hva skjer når man får litt vann på leiren? Man får skapt noe tredimensjonalt, samtidig som man får brukt grov- og fin motorikken. 
En kan ha ulik temperatur på vannet som skal blandes i leiren, slik at dette blir en sansbar opplevelse for barna. En kan også male med våt leire.

Selvherdende leire et godt alternativ for de som ikke har keramikkovn, den trenger bare litt tørketid så er den klart til å males på! Man kan også brenne leire på bål.

Vi fikk tre ulike oppgaver vi skulle jobbe med denne uken:
Oppgave 1: Lage karakteren til din egen figur.

 Læreren (Anneke von der Fehr) leste opp følgende, og vi måtte skrive ned:
1.    Et tall mellom 50-120
2.    Et tall mellom 45-200
3.    Et tall mellom 20-300
4.    Et tall mellom 0-100
5.    En gjenstand
6.    Et navn
7.    En gjenstand
8.    Et sted
9.    Et yrke
10.    En dårlig egenskap hos deg selv

De forskjellige tingene tilsvarte:
1.    IQ
2.    Høyde
3.    Vekt
4.    Alder
5.    Hode ligner på
6.    Navn
7.    Kallenavn
8.    Hvor den kommer fra
9.    Yrket
10.    Egenskap

Vi skulle lage et menneske ut i fra de tingene vi hadde skrevet ned.

Hvordan videreføre dette til barnehagen:
Man kunne ha jobbet med mennesker. En kan lage seg selv, en venn eller et familiemedlem. Jobbe med de ulike kroppsdelene og hvordan få en figur tredimensjonal. Studere kroppen, dens former og de ulike kroppsdelenes posisjon. For å utforske mer kan vi undre oss over hvilke ting i rommet eller ute som kan være laget av leire. Hvor kommer leiren fra?

Oppgave 2:  Lage 5 skåler med utprøving av teknikk og
 overflatebehandlinger. 

I denne oppgaven skulle vi lage 5 forskjellige skåler eller kopper ved hjelp av forskjellige teknikker. Noen forsøkte seg på dreiebenken med varierende hell.

Andre teknikker som ble lært er: 
Klypeteknikk, hvor man utarbeider et hull fra en leireklump, og jobber seg utover med massen.
 Plateteknikk, hvor man lager firkantede plater som monteres i en base. 
Padling, hvor leiren skapes i en form. (albue, kne) 
Marmorering, flere typer leire med ulik farge kobles i hverandre. Pølseteknikk, her ruller man ut leiren som legges på hverandre, for å senere glattes ut ved eget ønske. Mange ulike skåler ble skapt under denne prosessen. Enkelte valgte å male, og andre glaserte sine skåler.

Hvordan videreføre dette til barnehagen:
 Variasjonene og mulighetene er enorme, da man kan bruke ulike typer leire, det er kun fantasien som setter grenser. Dreiing er kanskje mer for de større barna, men følelsen av å kunne skape noe ut av naturmaterialer kan alle aldre være med på. Ved å få de voksne på avdelingen til å føle seg komfortable med lek og leire, kan de lettere videreføre trygghet i den skapende prosessen. Gi barna rom for å tolke «skål» slik de selv ønsker.

Oppgave 3: Lage en tredimensjonal form en «pute», med avtrykk fra
 et tekstil.

 Alle valgte to like bøtter eller esker, som de tredde et stykke stoff over og festet med en strikk eller hyssing. Vi brukte porcelens-leiren i denne oppgaven. Vi rullet så ut leiren på stoff med tekstur, dette la vi så over i bøtten og formet det slik vi ville. Når dette hadde tørket en dag monterte vi disse to delene sammen, ved hjelp av vann og ny leire. Da ble det til en «pute». Enkelte valgte også å glasere sin pute. 

Hvordan videreføre dette til barnehagen:
Leire er ganske rimelig, og det er et robust materiale. Det kan for eksempel tas med ut. Der kan man kan jobbe med ulike typer mønster og trykk. Hvordan mønster blir det om man trykker ulike ting på leiren? Eks, blad, pinner, eller andre ting som fanger barnets interesse.

Har du lyst til å lese mer:
«Barn, kunst, kunstnere» av Alberto Burris.
Rammeplanenen: s 36, 42
Harde og Plastiske materialer – tre, metall og leire  av Arvid Peder Einmo og Anne Grethe Hestad
http://annhege.files.wordpress.com/2009/02/hva-er-egnede-materialer-i-barnehagen1.pdf  av Ann-Hege Lorvik Waterhouse (2005)

Tegning

Av Bettina, Fa, Johanna og Cathrine

Denne uken har vi hatt Tegning. Barn i barnehagen bruker mye tid ved bordene når de tegner. Tegner det samme i forskjellige farger og nyanser, samt fargelegger. Hva med å la barna tegne på gulvet eller å la de velge selv hvor og når de vil tegne og være kreative? I barnehagen er det ofte vi voksne som setter rammen rundt en aktivitet og forming blir ofte ved bordene. «Å sitte ved bordet er ikke forming, det er øving» sier Bente Fønnebø. Vi må utfordre oss selv i bruk av sted og materiale, da vil barna også tørre det.

Denne uken har vi jobbet med skravering. Det er en tegneteknikk der en skyggelegger eller toner et parti av en tegning ved hjelp av linjer. Vi har prøvd en rekke måter å tegne på uten at motivet nødvendigvis er konkret. Vi har eksperimentert med ulike måter og metoder å bruke tegneredskaper på, og hva slags ulike kvaliteter de har. Vi har jobbet med teksturen i det vi tegner på; både tre, papir og stoff har vært utprøvd. Samtidig har vi jobbet med ulike teknikker; for eksempel legge noe under og skravere over, bruk av linjal, vi har jobbet med rette linjer, ulike linjer, linjer som møtes, prikking. Vi har også brukt kritt, tusj, penn, kull og pastell.

«Tegning er et medium uten flyteevne og med et begrenset fargespekter, og de redskapene man bruker, er trekull, metallstift, grafittblyant, kritt og såkalt contè- fargestift.» (Danbolt 2005;52)

Tre om tre

Av Joyce Marie Behrens, Liesbeth Kooijman og Ida Veronika Aasmundsen

Treet har i alle tider vært en stor del av kulturen vår og har på mange måter vært avgjørende for menneskets overlevelse. Vi har brukt trær til å bygge hus, møbler, båter, dekorasjoner og vi har til og med brukt tre til å lage smykker som vi kan pynte oss med. Treet har gitt oss mat og energi.

Treet har også stor verdi innenfor kulturell og religiøs historie. Yggdrasil, livets tre fra norrøn mytologi er et eksempel, men treet har også spilt en vesentlig rolle i både buddhismen og i gresk mytologi. Treet har også en stor plass innen eventyrene. I eventyrene om Askeladden er det flere eksempler og i mange eventyr er skogen et sted for mytiske skapninger som troll og vetter. Trær har også blitt plantet på tun i forbindelse med fødsel, hjemkomst, død eller for å sikre gårdens fremtid og fruktbarhet.

Vi har mange ulike type trær og disse kan variere i farge og hardhet. Dette gjør at ulike typer trær egner seg til ulik bruk. Harde tretyper egner seg best til plank mens mykere tretyper passer kanskje bedre til å lage kurver og lignende. Alle delene av treet, som bark, bast, kvist, ytterved og kjerneved kan brukes til ulike formål. Treets årringer kan gi oss informasjon om vekstvilkårene.

Litt mer om trær:
Treets røtter stabiliserer jorda og forhinder jorderosjon. Trær kan forbedre vannkvaliteten ved å bremse opp og filtrere regnvann. Trær og busker kan øke en eiendoms verdi med opp til 14% og trær rundt bygninger kan redusere behovet for aircondition med ca 30%.

Barn og tre

Er det et materiale vi har mye av i Norge, så er det tre. En veldig stor del av landet vårt er dekket av skog og parkene i byen har mye grønt å by på. Men det er ikke bare i naturen vi finner tre. Husene våre er fulle av trematerialer, og det blir mye tre til søppel. Papir blir laget av å knuse tre til det blir tremasse. Det tar ca 98 tonn trær til for å lage bare ett tonn papir. Trær er viktig for miljøet og bruker lang tid på å vokse ut igjen. Det er viktig å lære barna i barnehagen om resirkulering av papir.

I Norge har barn en lang tradisjon med bruk av tre i lek. Barn har gjennom tidene lagd seljefløyter, barkebåter, pil og bue, trehytter, tryllestaver, fiskestenger og kongledyr. Det finnes ikke barn i Norge som ikke har et forhold til tre. De varmer seg på det ved peisen, sitter på det når de spiser og samler det når de går i skogen. Tre kan by på estetiske aktiviteter.

Det å samle pinner er en estetisk aktivitet i seg selv: man samler pinner som på en eller annen måte er attraktive. Det kan være fordi de minner om gevær eller små menn, eller fordi fargene er fine. Tre kan ha ulik lukt, og ulik klang hvis man slår pinnene mot hverandre. Tre er overalt, og ikke en eneste pinne er lik. Vi har lange pinner, korte pinner, tjukke og tynne, med og uten bark. Materialet tre kan brukes rå eller kan bearbeides. Det kan farges, sages, slås på, hamres i, limes og surres sammen. Det kan lages skulpturer med, bygges med, lages relieffer med. Og hvis man tar en pinne og litt sand, kan det til og med tegnes med. Barn kan også bruke kniv og spikke, men dette forutsetter at barna forstår spikkereglene og de voksne må ha kontroll. Det er lurt at kniven er skarp, da er det lettere å unngå ulykker. Hvis ulykken først er ute, gir en skarp kniv finere kutt.

Mulighetene er mange når det gjelder arbeid med tre. Det er nettopp derfor materialet er så kjekt å jobbe med med barn.

Vårt arbeid med tre

Da vi skulle jobbe med tre på skolen, hadde vi alle med oss tre vi hadde funnet rundt omkring. Noen hadde vært i skogen, andre hadde med seg rester fra oppussing: planker med gammel maling på.

Vi hadde bare én dag på oss til å lage et relieff. Det ble både litt overveldende og veldig spennende for mange. På grunn av så liten tid til rådighet, måtte man ta et valg veldig fort og holde seg til det man hadde tenkt. På den måten ble det lite tid til overtenking, noe som kan være både positivt og negativt. Vi fikk litt erfaring med bearbeidelse av tre og det var imponerende hvor mye fint folk klarte og ”snekre” sammen på så liten tid. Det er alltid veldig inspirerende å følge med på hverandres prosesser. Det ble mange ulike resultater.

Tre er et spennende materiale å jobbe med fordi det har så mange ulike kvaliteter og muligheter.
Her kommer litt bilder fra vårt arbeid med tre:
Charlotte: Hyllest til sponplaten

Regine: Spillende landskap


Eline: Jeg så på treet og så ble det bare noe

Tine: Limt fasade

Cathrine: Inspirert av utsiktspunktet på toppen av Parc Guell

Natassia: Containertre! kan brukes til mangt

Veronika: Korleis kamuflere ein krokodille?

Veslemøy: Ung eller gammel… hver sin sjarm

Veronica: Global oppvarming – i en hengende tynn tråd

Anniken: Jeg liker å jobbe med rom i verk, da dette vekker nysgjerrighet og trigger min fantasi

Lisa: Hva ville skje når jeg parterte stokken?

Lina: Ulike nyanser i blått

Johanna: Til månen og hjem igjen

Katarina

Joyce Marie

Tanker om tekstil

Av Regine, Velsemøy, Jennifer og Charlotte

Her kan du lese om studentenes egne tanker i forbindelse tektil.

Anniken: Det har vært utfordrende, men det har også vært greiere å jobbe med ett mer gitt utgangspunkt. Inspirasjon: Sagrada Familia og plastprosjektet i uke 35.

 

Eline: Det har vært kjempegøy. Tekstil er et mer permanent materiale, så det ble viktigere å få til et godt resultat. Inspirasjon: Mona Hatoum, palestinsk kunstner med utstilling på Fundació Mirò.

 

Merethe: Det var veldig spennende å leke med tekstil. Jeg hadde noen tanker fra før, men ble annerledes enn det jeg hadde sett for meg, men det var enkelt å jobbe med tekstil. Inspirasjon: Kunsten fra Tapies museet.

 

Cathrine: Det var nytt og litt utfordrende. Det var litt vanskelig å finne noe kreativt å lage og vite hvordan man skulle komponere bildet. Inspirasjon: Ble inspirert av fargene, linjene, kontrastene og flatene til flysetene på Ryanair.

  

 

Tine: Jeg har jobbet med litt tekstil tidligere. Det var vanskelig å få til et nonfigurativt uttrykk, men gøy! Inspirasjon: Mosaikken i Parc Guell.

 

Veronika: Bestemte meg tidlig for at det skulle være en tredimensjonal form og at jeg skulle sy, noe jeg har lite erfaring med. Jeg utfordret meg selv ved å sy en slakk saccosekk, men jeg fikk kjent på den gode mestringsfølelsen da jeg klarte noe jeg ikke har klart før. Det ga mersmak. Inspirasjon: Street art fra Barcelona, særlig fargen.

 

 

Veronica: Det har vært utfordrende men gøy. Inspirasjon: Ble inspirert av linjene og brytningen/ kontrasten mellom rødt og svart i et kunstverk fra Samtidsmuseet, ville bruke dette sammen med tekst.

 

Johanna: Jeg har brukt mye tid på å se på ”rommet” i stoffet. Istedefor å legge til noe har jeg heller trukket fra. Inspirasjon: En mosaikkutforming fra Parc Guell.

 

Veslemøy: Jeg er opptatt av å kunne se de usynlige barna i barnehagen. Dette er en inspirasjon for å forme inn barnet i ”kunsten” min ”I am here” Inspirasjon: Mona Hatoums speil ”You are still here”. Stoffet ble valgt ut fra en vegg i la Sagrada Familia og hellene i gatene i Barcelona ønsket jeg også å ha med. Derav rutene som er laget i stoffet.

 

Liesbeth: Minner om barndom og faren min og en by jeg liker godt står sentralt i mitt verk. Jeg har funnet teksten fra en sang fra Amsterdam, og plukket ut en linje (oversatt til engelsk: The dreams that haunts us) men det er kartet over Amsterdam som er viktigst. Inspirasjon: Tapies, å finne frem følelser gjennom verket til kunstneren.

 

Trine: Å sy var litt utfordrende, men det var morsomt å se resultatet! Inspirasjon: Butikkvinduet til Luis Vuitton.

 

Fa: Å sy er hardt arbeid, og det å jobbe med tekstil er utfordrende, men jeg er fornøyd med resultatet. Inspirasjon: Kunst fra samtidsmuseet.

 

Lisa: Det var veldig gøy, men samtidig utfordrende siden jeg ikke har sydd så mye på maskin før. Vel fornøyd med resultatet. Inspirasjon: Fra taket på innsiden av Sagrada Familia.

 

Regine: Det har vært veldig vanskelig, jeg har ikke jobbet med tekstil siden barneskolen. Brodering har jeg aldri gjort før og det ble ikke sånn jeg så for meg. Jeg hadde en klar idé, men er langt ifra fornøyd. Inspirasjon: Et close-up bilde av et palmeblad tatt i Barcelona.

 

Lina: Jeg hadde laget et lappeteppe av gamle t-skjorter, men da jeg tok toget her om dagen klarte jeg å glemme det igjen på hattehylla. Så jeg måtte lage noe helt nytt. Ellers har tekstil vært det beste materialet, særlig siden man har så mange muligheter med det. Inspirasjon: Tapies

 

Natassia: Det har vært utfordrende, jeg har brukt mye tid på å finne ut hva jeg skulle gjøre. Jeg har prøvd og feila, men samtidig lært mye av prosessen og av å se på hva de andre har gjort. Inspirasjon: Gulvflisen til Gaudí og en mosaikkblomst på veggen på vei til Casa Batllo.

 

Bettina: Jeg syns det var veldig gøy å jobbe med tekstil og lære seg å bruke forskjellige mønster med symaskinen. Inspirasjon: Jeg ble inspirert av interiøret på Samtidsmuseet. Det var tre buede linjer som gikk igjennom hele museet, men så de spesielt på rekkverkene. Jeg ville bruke de linjene i prosjektet mitt med forskjellige materialer og feste teknikker. Det som overrasket meg var hvor lang tid strikkingene tok i forhold til resten av arbeidet med prosjektet.

 

Jennifer: Følelsen av å få skyer. Inspirasjon: Et kunstverk laget med glasskuler, av Mona Hatoum fra Mirò museet.

 

Joyce: Det har vært litt krevende, men samtidig så er brodering noe de eldste barna kan mestre i barnehagen. De yngste kan trykke/ male eller stemple på tekstil.Inspirasjon: En blondegardin og flisene til Gaudì.

 

Charlotte: Inspirasjonen kom ganske med en gang, jeg liker å jobbe med farger. Jeg prøvde en teknikk som jeg har vært litt interessert i tidligere, som kalles nålefilting. Jeg har fått eksperimentert litt og hatt det gøy med formene og materialet. Inspirasjon: Verkene til Mirò og lekenheten hans.

 

Gyri: Arbeid med tekstil har vært litt utfordrende med tanke på fargevalg og teknikker, men etterhvert gikk det bedre, og jeg føler nå at jeg eier verket selv.
Inspirasjon: Miró og litt Gaudí.

 

Katarina: jeg synes det har vært et spennende prosjekt å jobbe med, og jeg har lært en helt ny teknikk å jobbe med i forhold til tøy-stoff. Det er veldig lærerikt å eksperimentere med forskjellige teknikker. Verket mitt er dynamisk og abstrakt og åpent for tolkning.
Inspirasjon: Sagrada Familia med alle mønstrene og detaljene som stod ut fra tak og vegger.

Barn og tekstil

Av Regine, Veslemøy, Jennifer og Charlotte

Barn er oppfinnsomme! Men mange ganger er det vi voksne som setter grensene for hva barna kan bruke av materialer, da de jobber med å skape et utrykk. Gjennom å presentere tekstile stoffer i forskjellig farger, fiber, tykkelser m.m. som de kan få klippe, forme, lime og leke med, gir vi barna et større utgangspunkt til å utrykke det de ønsker.  Vår erfaring er at tekstil ofte blir brukt til å forme en scene eller til utkledning, men ikke så mye til å eksperimentere og lage noe av. Det vi har erfart er at barnehager liker å bruke filt, men hva med silke, bomull, lin? Gjennom eksperimentering med tekstil, har vi fått erfaring med hvor stor betydning de forskjellige stoffene gir av uttrykk. Stoffer kan samles inn fra gamle klær som for eksempel foreldrene skal kaste. Å velge et stoff og forme et utrykk kan barn i alle aldere gjøre. Hvem bestemmer resultatet? … Barnet!

Reggio Children:

”Jeg har omformet tingene og lagd en helhet” Francesca, 5,1

”Komposisjon er når du lager en ting som ikke fantes før” Laura, 5,6 år

”Tingene setter du på plassene som passer, på de riktige plassene” Morgana, 5,7 år

Tekstilutstilling

Av Regine, Veslemøy, Jennifer og Charlotte

Denne uken har vi jobbet med tekstil. Med inspirasjon fra et bilde vi tok fra studieturen til Barcelona, eller for de som var i Oslo, et bilde fra et av museums besøkene  skulle vi jobbe videre med et nonfigurativt utsnitt fra valgt bilde. Vi skulle bearbeide tekstilet med ulike teknikker som søm, broderier, applikasjoner, vattering, stopping og vevnad.

Tidligere utstillinger har vært inne. Denne gangen ønsket utstillingsgruppa å prøve noe nytt, derfor valgte de å ha den ute. Kunsten ble plassert på bakken. Hvert bidrag ble plassert med godt mellomrom,  slik at det åpnet for interaksjon. Dette var også grunnen til at utstillingen ble satt opp på et litt mer uvanlig sted, da det samtidig skaper nysgjerrighet, og får forbipasserende til å stoppe opp. Mange gode tilbakemeldinger kom også godt med. Solen påvirket ved å lage skygger over tekstiloppgavene, og skapte mer liv i utstillingen. Alt i alt opplevde vi at det var mer spennende og uttrykksfullt.

Flere bilder her

Santa Maria del Mar

Av Ann-Hege L. Waterhouse

Den aller siste morgenen i Barcelona hadde jeg akkurat tid til å besøke en av de vakreste bygningene i byen, basilikaen Santa Maria del Mar. Jeg har besøkt basilikaen før, men aldri tidlig på morgene. Bydelen El Born hadde akkurat våknet til liv, de første kafeen hadde åpnet, varer ble levert til butikker og mennesker var på vei til jobb. i basilikaen var det et par andre som hadde søkt inn. Sola lyste lavt gjennom blyglassvinduene og støvet danset i det gyldne lyset. Rommet var preget av ro, stillet og gryende dag. Stemningen var så anderledes enn den jeg kom inn fra, men likevel smeltet de sammen, utfylte hverandre og opplevelsen var vital og poetisk. Sittende på en av kirkebenkene lot jeg blikke søke ulike elementer i bygget. Mur, lysestaker, glass, utskjæringer, lys, taketets utsmykkning, deler og helheter om hverandere. Jeg tenkte på hvordan opplevelsen av dette bygget har preget mennesker gjennom mange hundre år. Pa de som arbeidet med å bygge basilikaen, på de som har søkt trøst og styrke, eller tilgivelse og forsoning her. På pilgrimmer, barn, nonner, forfulgte, gamle, tiggere og arbeidere. Jeg var på jakt etter en estetisk opplevelse. Jeg søkte og jeg fant.